5G, tingenes internett, smarte byer og intelligente kjøretøy øker behovet for data.
Det er vanskelig å spå fremtiden. Spesielt når det gjelder markeder i rask endring, som IT og telekommunikasjon. Men det er to spådommer som er enkle å komme med. Den første er at behovet for båndbredde og raskere tilkobling bare vil øke i årene som kommer. Og den andre? Fiberoptikk vil spille en enda større rolle på grunn av det økende behovet for båndbredde.
For tjue år siden var internettilgang via ADSL et utmerket alternativ for forbrukere og mindre bedrifter. Det ga muligheten til å være kontinuerlig online uten ekstra kostnader, via det vanlige kobbernetverket. Opplastings- og nedlastingshastigheter på 512 Kb/s for nedlasting og 64 Kb/s for opplasting var mer enn nok hos KPN i oktober 2000. I dag er behovet for og tilgjengeligheten av bredbåndsinternettilgang mange ganger større.
For tiden allerede 100 Gb/s via fiberoptikk
Forbrukere kan i dag se videostrømmer med 500 Mb/s eller 1 Gb/s via det «vanlige» koaksialkabelnettet. Alle som er koblet til et fiberoptisk nettverk, kan surfe på internett med enda høyere hastigheter. For bedriftsmarkedet er det også lett tilgjengelig med raske tilkoblinger via fiberoptisk nettverk. Organisasjoner kan i dag kjøpe tilkoblinger med hastigheter på opptil 100 Gb/s på de landsdekkende fiberoptiske nettverkene til operatørene Eurofiber og KPN.
Fiberoptikkens hastighetsgrense er ennå ikke nådd
Grensen for båndbredde og fiberoptikk er ennå langt fra nådd. Uten større inngrep er hastigheter på 400 Gb/s til 1,6 Tb/s allerede en kommersiell realitet med dagens teknologi. Disse hastighetene virker ganske høye, men mulighetene med fiberoptikk stopper ikke der. I begynnelsen av februar 2019 klarte den tyske operatøren M-Net, i samarbeid med den finske nettverksprodusenten Nokia, å oppnå en maksimal gjennomstrømningshastighet på 50 Tb/s på en fiberoptisk forbindelse mellom byene München og Regensburg – en avstand på over 125 kilometer. Grunnlaget for dette var en ny teknologi utviklet av ansatte ved Det tekniske universitetet i München. Ifølge eksperter er denne hastigheten også bare en midlertidig grense.
5G gir ytterligere dataeksplosjon
Det synes å være en selvfølge at behovet for båndbredde bare vil øke. Bare den forventede tilgangen på (video)innhold med høyere oppløsning, for eksempel 8K, vil sikre dette. Andre utviklingstrekk, som innføringen av 5G-nettverk for mobil (data)kommunikasjon, vil også føre til en sterk vekst i etterspørselen etter stadig raskere tilkoblingshastigheter i fremtiden. Spesielt 5G anses å øke behovet for båndbredde. Der 4G når topphastigheter på opptil 1 Gb/s (nedlasting), når 5G opptil 220 Gb/s. Denne informasjonen, kombinert med andre forhold, som minimal forsinkelse i datakommunikasjon («lag»), fører til tilgjengeligheten av nye applikasjonsmuligheter. For eksempel Augmented Reality, Virtual Reality og selvkjørende kjøretøy som kommuniserer i sanntid.
Ved første øyekast virker det kanskje rart at en mobilkommunikasjonsstandard som den snart lanserte 5G-teknologien, kan bidra til økt kjøp av båndbredde via såkalte faste nettverkstilkoblinger. Men all trådløs datakommunikasjon ender til slutt opp i bakken ved de ulike sendestasjonene og mottaksstasjonene, hvorfra den transporteres til operatørenes datasentre via faste landlinjer. Og det er et annet aspekt ved 5G. For å få optimal dekning vil det være behov for et større antall sendestasjoner og mottaksstasjoner. En ekstra utfordring er at alle disse ekstra stasjonene også må kobles til fiberoptikk.
Skybasert databehandling og tingenes internett
Det forventes at etterspørselen etter større båndbredde også vil øke eksplosivt i bedriftsmarkedet i årene som kommer. Det er flere årsaker til dette. En av dem er den økende populariteten til cloud computing, hvor bedrifter lar sine ansatte bruke applikasjoner og data fra datasentre. De nødvendige dataene må transporteres til og fra datasentrene. Gitt datamengden vil det være absolutt nødvendig med fiberoptiske nettverk for dette. Cloud computing-modellen inkluderer også Internet of Things («IoT»), enheter som er koblet til internett. Alle disse enhetene sender informasjon til et datasenter. Et eksempel er ASML, den nederlandske produsenten av maskiner som brukes til å produsere datachips. Disse systemene sender daglig mange terabyte med informasjon til ASMLs datasentre via dedikerte fiberoptiske forbindelser. Dette er en datastrøm som bare vil vokse. Den amerikanske chip-produsenten Intel beregnet for noen år siden at en gjennomsnittlig produsent med IoT-teknologi genererer rundt 40 terabyte med data hver dag.
Smarte byer er store forbrukere av data
En annen årsak til den kommersielle båndbreddesulten er myndighetene. Digitalisering er ikke bare vanlig i offentlig sektor – med tilhørende datamengder – men det investeres også mye i prosjekter som skal gjøre byområder «smarte». Daglige «Smart City»-prosjekter er ofte basert på en kombinasjon av teknologier, som tingenes internett, kunstig intelligens og sanntidsanalyse av store datamengder. Slike initiativer går utover installasjon av semi-intelligente gatelys eller optimalisering av avfallshåndteringstjenester. Kommunene tenker allerede på ting som ikke bare vil være ønskelige i fremtiden, men som til og med vil være en forutsetning for å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne og næringslivet. Tenk for eksempel på parkeringsplasser med sensorer som gir aktuell informasjon til smarte biler i nærheten. Alle disse tiltakene krever en nettverksinfrastruktur som foreløpig ikke er i stand til å håndtere slike mengder datakommunikasjon. Investeringen i et slikt urbant nettverk må derfor være fremtidssikker. Det er derfor kommuner over hele landet og i utlandet (fra Amsterdam til San Francisco) velger fiberoptikk som den ultimate fremtidssikre basen for sine smarte byprosjekter.
Kartlegging av nettverk
Det økende behovet for båndbredde og den videre utviklingen av fiberoptiske nettverk knyttet til dette har også andre implikasjoner, sier Peterpaul Brundel, finansdirektør i den nederlandske programvareprodusenten Speer IT. Hans selskap er skaperen av Cocon, en applikasjon som har utviklet seg til å bli den ledende databasen som inneholder størstedelen av fast og mobil nettverksinfrastruktur – både under og over bakken. «Med den forventede dataeksplosjonen, enten det er via skyen eller 5G, er utvidelse av fiberoptiske nettverk uunngåelig.» Det er godt å vite hvor alle kablene er, ikke bare for utvidelse av fiberoptiske nettverk, kommenterer Brundel. Han påpeker at når det oppstår forstyrrelser i disse nettverkene, er det av avgjørende betydning å vite hvor forstyrrelsen befinner seg. Det ser ut til at Speer ITs Cocon-applikasjon går en solid fremtid i møte.
Fremtidsbestandighet er et krav
For å kunne håndtere den forventede dataeksplosjonen er ikke den eksisterende kjøper- og koaksialinfrastrukturen tilstrekkelig. Det er nå klart, hvis vi kan stole på ekspertene. Fiberoptikk er den eneste nettverksinfrastrukturen som vil kunne håndtere fremtidig etterspørsel. Det er ikke bare teknologiekspertenes mening. Den nederlandske myndigheten Autoriteit Consument en Markt (ACM) (Forbruker- og markedsmyndigheten) kom til samme konklusjon. Tilsynsorganet bestilte en markedsundersøkelse av situasjonen for fiberoptikk i Nederland høsten 2019. Resultatene av undersøkelsen tvang ACM til å konkludere med at «omfattende utbygging av fiberoptikk er nødvendig for å gjøre telekommunikasjonsnettverkene fremtidssikre». Eller som ACM uttrykker det: «Fiberoptiske tilkoblinger gir forbrukerne større valgfrihet. Fiberoptikk er også nødvendig for å kunne møte den økende etterspørselen etter båndbredde, både nå og i fremtiden.»
Ved første øyekast virker det kanskje rart at en mobilkommunikasjonsstandard som den snart lanserte 5G-teknologien, bidrar til økt kjøp av båndbredde via såkalte faste nettverkstilkoblinger. Men all trådløs datakommunikasjon ender til slutt opp i bakken ved de ulike sende- og mottaksstasjonene, hvorfra den transporteres til operatørenes datasentre via faste landlinjer. Og det er et annet aspekt ved 5G. For å få optimal dekning vil det være behov for et større antall sendestasjoner og mottaksstasjoner. En ekstra utfordring er at alle disse ekstra stasjonene også må kobles til fiberoptikk.
Skybasert databehandling og tingenes internett
Det forventes at etterspørselen etter større båndbredde også vil øke eksplosivt i bedriftsmarkedet i årene som kommer. Det er flere årsaker til dette. En av dem er den økende populariteten til cloud computing, hvor bedrifter lar sine ansatte bruke applikasjoner og data fra datasentre. De nødvendige dataene må transporteres til og fra datasentrene. Gitt datamengden vil det være absolutt nødvendig med fiberoptiske nettverk for dette. Cloud computing-modellen inkluderer også Internet of Things, enheter som er koblet til internett. Alle disse enhetene sender informasjon til et datasenter. Et eksempel er ASML, den nederlandske produsenten av maskiner som brukes til å produsere datachips. Disse systemene sender daglig mange terabyte med informasjon til ASMLs datasentre via dedikerte fiberoptiske forbindelser. Dette er en datastrøm som bare vil vokse. Den amerikanske chip-produsenten Intel beregnet for noen år siden at en gjennomsnittlig produsent med IoT-teknologi genererer rundt 40 terabyte med data hver dag.
Smarte byer er store forbrukere av data
En annen årsak til den kommersielle båndbreddesulten er myndighetene. Digitalisering er ikke bare vanlig i offentlig sektor – med tilhørende datamengder – men det investeres også mye i prosjekter som skal gjøre byområder «smarte». Daglige «Smart City»-prosjekter er ofte basert på en kombinasjon av teknologier, som tingenes internett, kunstig intelligens og sanntidsanalyse av store datamengder. Slike initiativer går utover installasjon av semi-intelligente gatelys eller optimalisering av avfallsinnsamlingstjenester. Kommunene tenker allerede på ting som ikke bare vil være ønskelige i fremtiden, men som til og med vil være en forutsetning for å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne og næringslivet. Tenk for eksempel på parkeringsplasser med sensorer som gir aktuell informasjon til smarte biler i nærheten. Alle disse tiltakene krever en nettverksinfrastruktur som for øyeblikket ikke er i stand til å håndtere slike mengder datakommunikasjon. Investeringen i et slikt urbant nettverk må derfor være fremtidssikker. Det er derfor kommuner over hele landet og i utlandet (fra Amsterdam til San Francisco) velger fiberoptikk som den ultimate fremtidssikre basen for sine smarte byprosjekter.
Kartlegging av nettverk
Det økende behovet for båndbredde og den videre utviklingen av fiberoptiske nettverk knyttet til dette har også andre implikasjoner, sier Peterpaul Brundel, finansdirektør i den nederlandske programvareprodusenten Speer IT. Hans selskap er skaperen av Cocon, en applikasjon som har utviklet seg til å bli den ledende databasen som inneholder størstedelen av fast og mobil nettverksinfrastruktur – både under og over bakken. «Med den forventede dataeksplosjonen, enten det er via skyen eller 5G, er utvidelse av fiberoptiske nettverk uunngåelig.» Det er godt å vite hvor alle kablene er, ikke bare for utvidelse av fiberoptiske nettverk, kommenterer Brundel. Han påpeker at når det oppstår forstyrrelser i disse nettverkene, er det av avgjørende betydning å vite hvor forstyrrelsen befinner seg. Det ser ut til at Speer ITs Cocon-applikasjon går en lys fremtid i møte.
Fremtidsbestandighet er et krav
For å kunne håndtere den forventede dataeksplosjonen er ikke den eksisterende kjøper- og koaksialinfrastrukturen tilstrekkelig. Det er nå klart, hvis vi kan stole på ekspertene. Fiberoptikk er den eneste nettverksinfrastrukturen som vil kunne håndtere fremtidig etterspørsel. Det er ikke bare teknologiekspertenes mening. Den nederlandske myndigheten Autoriteit Consument en Markt (ACM) (Forbruker- og markedsmyndigheten) kom til samme konklusjon. Tilsynsorganet bestilte en markedsundersøkelse av situasjonen for fiberoptikk i Nederland høsten 2019. Resultatene av undersøkelsen tvang ACM til å konkludere med at «omfattende utbygging av fiberoptikk er nødvendig for å gjøre telekommunikasjonsnettverkene fremtidssikre». Eller som ACM uttrykker det: «Fiberoptiske tilkoblinger gir forbrukerne større valgfrihet. Fiberoptikk er også nødvendig for å kunne møte den økende etterspørselen etter båndbredde, både nå og i fremtiden.»
