Nederland scorer høyt på innovasjon

Den nederlandske regjeringen kan komme til å spille en større stimulerende rolle

Last ned PDF-filen med artikkelen her. Nederland scorer fortsatt høyt på ulike lister som måler ting som innovasjon og konkurranseevne. Til tross for det er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Når det gjelder digital infrastruktur for husholdninger, har Nederland allerede blitt overgått av land som Portugal og Sverige, for eksempel. Den gode nyheten er imidlertid at bedriftsmarkedene i Nederland fortsatt scorer høyt på digital infrastruktur, sier Kees Jonker, administrerende direktør av den nederlandske programvareprodusenten og spesialisten innen nettverksinfrastruktur Speer IT.

Nedgang i digitaliseringsrangeringer

I Global Innovation Index, som årlig utarbeides av det amerikanske Cornell University og Verdensorganisasjonen for intellektuell eiendom, har Nederland vært blant de fem beste de siste årene. Det ser imidlertid ut til å være en nedadgående trend: mens Nederland var nummer 2 i 2018, falt det til fjerdeplass i 2019. Sveits har for øvrig vært det mest innovative landet i verden siden 2015, ifølge Global Innovation Index. Hva var årsaken til nedgangen? Utarbeiderne av de prestisjetunge listene identifiserte flere faktorer. En av disse er at andre land ligger foran når det gjelder digital infrastruktur generelt og fiberoptiske nettverk spesielt. I mange år har tilstedeværelsen av landsdekkende nettverksinfrastruktur vært en ressurs som har gjort det mulig for Nederland å skille seg positivt ut fra andre. Men dette var ofte fortsatt basert på kobberledninger og koaksialkoblinger. Når det gjelder fiberoptiske nettverk, ligger Nederland nå langt bak land som Portugal, Spania og Frankrike, bare i Europa. Ifølge forskning fra den europeiske avdelingen av Fiber To The Home Council, en global bransjeforening for bredbåndsaktører, kan henholdsvis 97,8 % og 99,2 % av husholdningene i Spania og Portugal nå kjøpe et fiberoptisk abonnement. I Nederland er denne andelen mindre enn 50 prosent.

Regelen om begrenset forsprang

I tjue år har programvareprodusenten Speer IT vært den som bokstavelig talt kartlegger plasseringen av nettverk i Nederland og utlandet ved hjelp av sin Cocon-applikasjon og den tilhørende databasen. Basert på denne erfaringen og kunnskapen vet administrerende direktør Kees Jonker bedre enn noen annen hvordan man skal se ting i perspektiv. «Den viktigste årsaken til Nederlandenes fallende posisjon i de ulike rangeringene er at man for rundt tjue år siden investerte mye i utbyggingen av koaksialnettverk for forbrukere. På den tiden var bruken av koaksialkabel mye bredere enn «bare internettilgang»; den kunne også brukes som infrastruktur for telefon og fjernsyn. Som et resultat var behovet for å installere fiberoptikk betydelig lavere enn i andre land. I Spania og Portugal var det ingen massiv utbygging av koaksialkabler. De begynte umiddelbart å bruke fiberoptikk som infrastruktur for bredbåndsinternettilgang. Man kan si at Nederland derfor måtte forholde seg til regelen om det restriktive forspranget i forbrukermarkedet på dette området. Nå ser man at koaksialteknologien begynner å støte på visse begrensninger, for eksempel maksimal hastighet for dataoverføring. Denne ligger nå på rundt 1 Gbp/s. Dette er begrensninger som ikke gjelder for fiberoptikk. For eksempel har man allerede oppnådd hastigheter på 48 terabit per sekund på fiberoptiske nettverk. Og det er ikke noe tegn til at dette vil stoppe.»

Behovet er stort

Det er et stort behov for å fremskynde utbyggingen av fiberoptiske nettverk i Nederland. En av drivkreftene bak dette er den planlagte innføringen av 5G-standarden for mobil (data)kommunikasjon. Mottaker- og senderstasjonene som er involvert, må være koblet til raske, symmetriske fiberoptiske nettverk. Dette skyldes delvis at større datamengder vil bli transportert med høyere hastigheter med den nye mobilstandarden. De gamle nettverkene (som infrastrukturen bestående av kobberledninger) svikter ganske enkelt i denne sammenheng. Likevel sier kritikere at utbyggingen av fiberoptikk ikke skjer raskt nok. Kees Jonker observerer at det faktisk er noen hindringer som må overvinnes. «Først og fremst er det en investeringsgrense. Det er kostbart å installere fiberoptiske nettverk. Det må til slutt tjene seg inn igjen. Og det er ikke umiddelbart tilfelle overalt, for eksempel i de såkalte utkantområdene hvor befolkningstettheten er lavere. Og så er det den fysiske installasjonen av fiberoptiske nettverk for forbrukerne. Man ser at telekomaktører noen ganger kommer i veien for hverandre. De er fast bestemt på å grave sine egne kabler i bakken, selv om det allerede ligger en kabel der som er installert av en annen aktør. Vi bør virkelig slutte med det i telekomsektoren. Det bremser utviklingen og er også unødvendig kostbart. Jeg ser en rolle for myndighetene her: ut fra en klar visjon om digitalisering kan de skape et lovverk som fremmer installasjonen av fiberoptikk. Dette kan omfatte avtaler om deling av eksisterende kabler. Bare det kan øke utbyggingen av fiberoptiske nettverk i Nederland med rundt tjue prosent.

Sentralregjeringens styrende rolle er nødvendig

Hva mener Kees Jonker at Nederland trenger for å ta ytterligere skritt i digitaliseringen av økonomien og samfunnet? «Det viktigste er at det finnes motiverte mennesker med mye kunnskap, også innen teknologi. Den digitale infrastrukturen bør egentlig ikke være et tema for diskusjon. For meg er det akkurat som tilgangen på gass og elektrisitet tidligere. Den nederlandske regjeringen bestemte den gang at alle husholdninger måtte være koblet til gass- og strømnett. Det var en forutsetning. Det samme gjelder tilgang til fremtidssikre fiberoptiske nettverkstilkoblinger. I Tyskland har regjeringen virkelig forstått dette. Mange steder ligger de langt etter Nederland: De bruker til og med fortsatt gamle analoge modemer for å få tilgang til internett. Dette fører til en utflytting fra landsbyene. Unge mennesker flytter bort fordi de ikke kan jobbe under slike forhold. Den tyske regjeringen bestemte seg derfor for å spille en stimulerende rolle i digitaliseringen. Den sentrale regjeringen i Nederland bør gjøre det samme. Ikke bare ved å se nøye på spørsmål som å forhindre unødvendig gravearbeid, men også ved å sikte mot samordning av kommunale retningslinjer og prosesser. For å gi et eksempel: kostnadene for å reparere belegning varierer for tiden fra kommune til kommune, slik det tidligere var tilfelle med tillatelser for installasjon av takvinduer. Sentralregjeringen harmoniserte til slutt dette. Det samme kunne gjøres for reparasjonskostnader, for eksempel. Det gjør det enklere for telekomaktører å utvide sine fiberoptiske nettverk på en entydig måte. Og det gjør det også raskere.

Forretningsmarkedet blomstrer

Til tross for de noe dystre ryktene om installasjon av fiberoptikk i nederlandske husholdninger, er det egentlig ikke noe dystert å snakke om her. Nederland er for eksempel fortsatt et av landene hvor bedriftsmarkedet har best tilgang til rask tilkobling, blant annet gjennom fiberoptiske nettverk. Dette er nylig bekreftet av Den europeiske union. Hvert år gjennomfører EU en undersøkelse blant medlemslandene om tilstanden i den digitale økonomien og samfunnet. Denne «Digital Economy and Society Index» (DESI) ser på spørsmål som kvaliteten på den digitale infrastrukturen og i hvilken grad næringslivet er «digitalt aktivt». I den siste utgaven av DESI ligger Nederland på fjerdeplass, bak Finland, Sverige og Danmark. Det er riktig at Nederland har falt én plass sammenlignet med året før, men dette skyldes blant annet at frekvensfordelingen for den raske 5G-standarden for mobil (data)kommunikasjon først starter i år. De skandinaviske landene har allerede gjort dette. Speer IT-sjef Jonker bekrefter at Nederland har en ledende posisjon i bedriftsmarkedet med rask tilkobling. «Bare se på det faktum at store IT-aktører som Google og Microsoft bygger sine datasentre her. Dette skyldes delvis at det finnes gode, pålitelige og finmaskede fiberoptiske nettverk her, beregnet på næringslivet og offentlige organer. Konkurransen fra telekomaktører i det profesjonelle fiberoptikkmarkedet er også større enn i forbrukermarkedet. Dette betyr også at det rulles ut mer. Så i bedriftsmarkedet ser ikke den nederlandske posisjonen så dyster ut for meg.»

Forbruker- og markedstilsynet ønsker mer fiberoptikk

Det nederlandske myndighetsorganet Authority for Consumers and Markets (ACM) har konkludert med at Nederland kan gjøre det bedre når det gjelder fiberoptisk dekning. Høsten 2019 bestilte regulatoren en markedsundersøkelse om situasjonen for fiberoptikk i Nederland. Resultatene av undersøkelsen fikk ACM til å uttale at «omfattende utbygging av fiberoptikk er avgjørende for å fremtidssikre telekommunikasjonsnettverk». Eller, som ACM selv sa: «Fiberoptiske tilkoblinger gir forbrukerne større valgfrihet. Fiberoptikk er også nødvendig for å møte den økende etterspørselen etter båndbredde, både nå og i fremtiden.»

Relevante lenker:

Global innovasjonsindeks 2019 https://www.globalinnovationindex.org/about-gii#framework CBS IKT-bruk 2018 https://longreads.cbs.nl/ict-kennis-en-economie-2019/ict-gebruik-van-huishoudens-en-personen/ CBS IKT-bruk 2018 (sammendrag) https://longreads.cbs.nl/ict-kennis-en-economie-2019/samenvatting/ Global konkurranseevnerapport 2019 (Verdens økonomiske forum) https://www.weforum.org/reports/global-competitiveness-report-2019 De ti mest innovative landene i 2019 (World Economic Forum) https://www.weforum.org/agenda/2019/10/these-are-the-worlds-10-most-innovative-economies/ DESI 2019 (Den europeiske union) https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/desi DESI 2019 telekommunikasjonsspesifikke resultater (Den europeiske union) https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/news/desi-report-2018-telecoms-chapters